fredag 30. mai 2014

Nå kan du låne tyske e-bøker gratis!

Bildelink


Det norske Goethe Instituttet har opprettet et fantastisk digitalt tilbud for alle som er glad i å lese tysk litteratur på originalspråket.

Nå kan du med noen få tastetrykk låne digitale medier på tysk, som e-bøker, lydbøker, magasiner og nettaviser gjennom instituttets Onleihe-portal (Du kan lese mer om Onleihe her).

For å kunne benytte deg av utlånstjenesten må du først registrere deg via et elektronisk registreringsskjema. I løpet avkort tid får du tilsendt en registreringskode på mail som aktiverer Onleihe-kontoen din.

Med Onleihe kan du låne digitale medier når som helst og hvor som helst. Når lånetiden er utløpt gjøres boka utilgjengelig. Du registrerer deg som bruker for ett år av gangen.

Jeg kommer nok ikke til å slutte å lese tyske bøker i papir-format, men jeg er sikker på at dette vil bli et flott supplement!

Her er noen av bøkene som jeg allerede har førte opp på huskelisten min:
    • Hans Fallada: Jeder stirbt für sich allein (Alle dør alene)
    • Daniel Kehlman: Ich & Kaminski
    • Herman Hesse: Steppenwolf (Steppeulven)
    • Christiane F. - Mein zweites Leben (Mitt andre liv - en slags etterfølger av "Wir Kinder von Bahnhof Zoo")

Tusen takk til Bokmoster for tipset!

tirsdag 27. mai 2014

The Sleepwalkers. How Europe Went to War in 1914 av Christopher Clark


"[…] the protagonists of 1914 were sleepwalkers, watchful but unseeing, haunted by dreams, yet blind to the reality of the horror they were about to bring into the world."
The Sleepwalkers, s. 562


I år er det 100 år siden første verdenskrig brøt ut, noe som ikke går ubemerket hen her på bloggen min. Jeg har nemlig som mål å lese bøker som på en eller annen måte relaterer seg til krigsårene 1914-1918. Jeg hadde egentlig tenkt å se nærmere på denne perioden utelukkende gjennom skjønnlitterære tekster. Ganske raskt innså jeg at jeg måtte ta med sakprosa på leselisten. Det jeg husket om temaet fra historietimene på skolen var nemlig litt vagt. Under press kunne jeg hente frem stikkord som Skuddene i Sarajevo, ikke-angrepsplaner, ententer og allianser, vestfronten og skyttergravskrig fra hukommelsen. Men hvordan hang det hele sammen? Jeg trengte uten tvil en oppfriskning av historiske fakta for at leseprosjektet skulle bli komplett.

De siste månedene har jeg derfor lest sakprosaboken The Sleepwalkers. How Europe went to war in 1914 av den australske historikeren Christopher Clark. Clark er professor i moderne historie ved Universitetet i Cambridge (UK) og har skrevet flere bøker med nyere europeisk historie som tema. Da The Sleepwalkers... kom ut i 2012 ble den raskt en internasjonal bestselger. Jeg valgte meg Clarks bok både på grunn av de gode omtalene boka har fått i internasjonal presse og fordi den begynner i riktig ende av mitt prosjekt. The Sleepwalkers… er, kort oppsummert, en grundig analyse av hvordan første verdenskrig faktisk kom i stand. I boka ser forfatteren nærmere på resonnementene til de europeiske stormaktene for å gå til krig, og han setter vurderingene og handlingene deres inn i en bredere historisk og politisk sammenheng.

Da det østerriksk-ungarske kronprinsparet ble skutt og drept i Sarajevo juli 1914 uløste dette en internasjonal krise av dimensjoner. På kontinentet ble sovende allianser og gammelt fiendskap vekket til live. I det multietniske Østerrike-Ungarn, og da særlig på det evig urolige Balkan, hadde man over lang tid sett en ulmende nasjonalisme. Disse strømningene kom enda tydeligere til overflaten etter attentatet. I løpet av få sommeruker var alle de europeiske stormaktene, Frankrike, England, Russland, Tyskland, Italia og Østerrike-Ungarn, trukket inn i et komplekst og sjansefylt maktspill, fylt av provokasjoner og heftige ordskifter. At drapet på de keiserlige tronarvingene skulle resultere i den blodigste krigen på europeisk jord var likevel ikke gitt på forhånd.

Clark argumenterer for at juli-krisen var en katalysator, snarere enn en direkte årsak til krigsutbruddet. I boka viser forfatteren hvordan det allerede før 1914 var etablert en rekke strukturer, særlig geopolitiske, som styrte aktørenes handlingsvalg. Kolonikappløpet bidro til å øke spenningsforholdet mellom de europeiske stormaktene, og statenes imperialistiske ambisjoner førte til tilspissede konflikter både i Afrika, Kina, Persia, Tibet og Afghanistan. Spesielt Tangierkrisen (1905) og Agadirkrisen (1911) la stort press på forholdet mellom Tyskland, Frankrike og England. De to Balkankrigene (1912-1913) bidro også til å ytterligere forsterke de to kontinentale alliansene, Trippelententen og Trippelalliansen.

Det som gjør Clarks analyse spesielt interessant er at forfatteren ikke peker ut syndebukker. På skolen lærte vi at første verdenskrig hovedsakelig kom i stand som en følge av tysk aggresjon og militarisme. Clark utfordrer og nyanserer dette synet. I stedet for å fordele skyld argumenterer forfatteren for at krisen i 1914 må betraktes som en moderne politisk hendelse som involverte mange aktører med sterke egeninteresser. Utfallet av krisen, altså krigen, skyldtes ikke nødvendigvis aggressiviteten til én nasjon. Forfatterens poeng er at krigsutbruddet heller bør betraktes som et resultat av interne forhold og prosesser hos den enkelte europeiske stormakt.

For fullt ut å forstå årsakene til første verdenskrig er det derfor ikke tilstrekkelig å bare se på utenrikspolitiske forhold, sier Clark. Innenrikspolitiske faktorer hadde svært mye å si for utfallet. På den ene siden var det stadige gnisninger mellom politikere og det militære om politikk, penger og prioriteringer. Dette la forholdene til rette for de stemmene som ønsket en krig. På den annen side, og dette syntes jeg var veldig interessant, hadde mange av de involverte aktørene god kjennskap til hverandre fra tidligere konflikter i inn- og utland. Da snakker vi ikke bare om kong George V (Storbritannia), Keiser Wilhelm II (Tyskland) og Tsar Nikolai II (Russland) som var både statsoverhoder og fettere. Clark viser med mange eksempler hvordan retorikken til politikere, diplomater og militære var farget av mistillit og gamle antipatier. Denne type argumentasjon skulle vise seg å være svært avgjørende for stormaktenes endelige beslutning om å gå til krig.

Jeg er glad for å ha lest Christopher Clarks bok selv om den var litt av et langtidsprosjekt! The Sleepwalkers… ga meg både en solid repetisjon av historiepensum og mye ny kunnskap om årsakene til første verdenskrig. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg til tider opplevde boka som i overkant faglig «tung». Samtidig er det nettopp presisjonsnivået, den store detaljrikdommen og den grundige analysen som er bokas store styrke. Clark gir med denne boka et unikt og spennende innblikk i det komplekse diplomatiske spillet som fulgte av juli-krisen. Jeg er ikke i tvil om at Clarks bok vil bli stående som et viktig referanseverk når senere historier om første verdenskrig skal fortelles.

søndag 18. mai 2014

Smuggtitt på leseprosjektet mitt!

Alle bokblogger er forskjellige. Selv holder jeg meg svært lite oppdatert på bokhandlenes bestselgerlister. Jeg leser til tider både smalt og sært. Likevel er det mange der ute som faktisk leser det jeg skriver. Akkurat det er noe som aldri slutter å forundre meg.

I 2014 har jeg flere leseprosjekt på gang. Et av prosjektene i år er å lese bøker relatert til første verdenskrig. I år er det nemlig 100 år siden denne krigen brøt ut. Her er noen av bøkene som står på leselisten min:

                            


Første verdenskrig av Norman Stone
I følge forlagsomtalen skal denne boka oppsummere 4 års krig på 200 konsise sider. Det blir spennende å se om et så komplekst tema lar seg sammenfatte på så liten plass.


Kaiser Wilhelm II av Cristopher Clark
Slutten på første verdenskrig betydde også slutten på det tyske keiserriket (1871-1918). Jeg ble oppmerksom på denne biografien om den siste tyske keiseren, Wilhelm II da jeg nylig leste "The Sleepwalkers" av samme forfatter. Dette er en bok jeg gleder meg til å lese!


Intet nytt fra Vestfronten av Erich Maria Remarque
Dette er en bok man ikke kommer utenom når krigsårene 1914-1918 er tema. Intet nytt... er på listen over 1001 bøker man bør lese, og den er også månedens bok i Lines lesesirkel i mai.


Jeg har funnet ut at det er mange fordeler med slike leseprosjekt. Ikke bare strukturerer det lesingen min og er lærerikt; jeg kommer også over interessante bøker som jeg ellers aldri hadde oppdaget.

Har du anbefalinger om litteratur som passer inn under dette temaet blir jeg kjempeglad for tips!

Har du et leseprosjekt? 

søndag 11. mai 2014

Berlin. Det 20. århundrets hovedstad av Torgrim Eggen


Ich hab noch einen Koffer in Berlin
deswegen muß ich da nächstens wieder hin
die Seligkeiten vergangener Zeiten
sie sind alle immer noch in diesem kleinen Koffer drin
                                                                             -Marlene Dietrich- 


EN REVOLVEROMTALE -


HVILKEN BOK?
Jeg har lest boka Berlin. Det 20. århundrets hovedstad av den norske forfatteren Torgrim Eggen. Boka kom ut på norsk i 2013 og er hans femtende utgivelse.


HVORFOR?
"Ich habe noch en Koffer in Berlin" synger Marlene Dietrich, og akkurat slik føler jeg det når jeg tenker på den tyske hovedstaden. Jeg valgte meg Eggens bok fordi Berlin fascinerer meg, ikke minst ut fra et historisk perspektiv. Byen har sett regimer komme og gå, kriger utkjempes og murer bygges og rives. Snart 70 år etter den andre verdenskrig viser hun fortsatt frem sine sår, så lenge det varer. Berlin er en by i stadig endring, og har forandret seg radikalt de siste hundre år. Selv vender jeg stadig tilbake til byen, både i tankene og gjennom bøker som dette. Inntil jeg får besøkt byen på nytt har jeg en mental koffert ventende på meg der, godt plassert Unter den Linden.


I HVILKET FORMAT?
Jeg har lånt boka på Lørenskog bibliotek.


HVA HANDLER DEN OM?
Torgrim Eggens bok om Berlin er først og fremst en kulturhistorisk skildring av byens mangslungne historie gjennom de siste hundre år; fra oppløsningen av det tyske keiserriket i 1918 og frem til i dag. I boka stifter leseren bekjentskap med en rekke kjente og mindre kjente personligheter innen politikk, kultur- og samfunnsliv. Felles for dem alle er de på helt ulike måter har satt sitt preg på denne byen. Eggens Berlin er dessuten et svært personlig portrett av den tyske hovedstaden. Forfatteren har selv et lenger opphold i Berlin bak seg, og her deler han med seg av anekdoter fra denne tiden.


HVA SYNES JEG?
Jeg likte denne boka veldig godt og vil absolutt anbefale den videre til alle som er nysgjerrige på byen og dens historie. Selv om mye av det historiske stoffet var kjent for meg fra før, så synes jeg Eggen evner å sette dette inn i en, for meg, ny og interessant kontekst. La gå at forfatteren bruker litt vel mye plass til å utbrodere Andre verdenskrig, men det oppveies av de mange kulturelle referansene til film, musikk og litteratur i boka. Eggen skriver godt og levende om en by han uten tvil har et godt forhold til. Denne entusiasmen smittet absolutt over på meg som leser. Underveis i lesingen hadde jeg stadig vekk lyst på pølse, øl, og Rammstein på høyt volum.

Eggen får forøvrig et pluss i margen for den omfattende referanselisten bakerst i boka. Lesere som ønsker å fordype seg videre i temaet Berlin får mange gode lesetips her. Jeg setter dessuten pris på at Eggen er åpen om kildebruken sin. Som de fleste bøker innenfor denne sjangeren lener Berlin seg til tider svært tungt på annen litteratur, ikke minst når det kommer til gjenfortelling av historiske fakta. Selv om nerden i meg hører både Stefan Aust (Baader Meinhof: historien om Røde Armé Fraksjon) og Joachim Fest (I Hitlers bunker/Der Untergang) sin stemme i teksten, synes jeg at Eggen langt på vei lykkes med å sette sitt eget preg på det historiske stoffet.


HVA SYNES JEG VAR MEST INTERESSANT?
I denne type bøker tiltrekkes jeg gjerne av de mer obskure historiene. Blant annet lot jeg meg fascinere av avsnittene om den tyske seriemorderen Paul Ogorzow (Se Wiki-link her) som herjet i Berlin den første krigsvinteren 1940. Å snakke om seriemordere i en tid med massemord av et helt annet format, blir nesten absurd. Det er slike små historier som lenker meg til nettet mens jeg stadig graver meg dypere ned i fakta og detaljer.

Nettopp fordi jeg kjente til mye av det historiske stoffet fra før, syntes jeg at Eggens bok var som mest interessant der han blir personlig. Det er når forfatteren skildrer sitt eget forhold til byen at den virkelig blir levende for meg som leser. Det er da jeg kjenner pulsen av en storby som både er vakker og rufsete på en og samme gang. Jeg lengter tilbake til Berlin!


ANDRE SOM HAR BLOGGET OM BOKA:
Bok-Karete
Man of Letters