tirsdag 25. september 2012

Der Fall Collini (Collini-saken) av Ferdinand von Schirach


Det dreier seg ikke om spørsmålet "Hvem var morderen?" men snarere "Hva er motivet?" Slik er det i virkelige rettsaker også.
(Ferdinand von Schirach til Die Zeit)


Noen forfattere bare treffer meg med måten de skriver på og historiene de forteller. I sommer leste jeg boka Forbrytelser av den tyske forfatteren Ferdinand von Schirach. Skjebnene til personene i denne boka gjorde stort inntrykk, og historiene fulgte meg i lang tid etterpå. Oppfølgeren med tittelen Skyld har jeg på leselisten min, og den skal leses før året er omme. I mellomtiden har jeg lest von Schirachs tredje bok, romanen Der Fall Collini (Collini-saken), i tysk utgave. Som de to andre bøkene hans har også denne fått svært gode anmeldelser i tysk og utenlandsk presse.

Der Fall Collini (Collini-saken) starter som en krimroman: En gammel mann blir myrdet på et luksus-hotell i Berlin, og den 64 år gamle italieneren Fabrizio Collini blir fengslet for mordet. Den nyutdannede advokaten Caspar Leinen utnevnes til forsvarer i saken, men når han oppdager hvem mordofferet er, blir han i tvil om han kan forsvare klienten sin. Den drepte, en tysk industrimann, viser seg å være bestefaren til Leinens beste venn fra studiedagene. Leinen husker mannen som et varmt og omsorgsfullt menneske. Selv om Collini tilstår drapet nekter han å si noe om motivet. For å kunne forsvare en mann som ikke vil forsvares må forsvarsadvokaten på egen hånd lete etter drivkraften bak Collinis handlinger. 


Ferdinand von Schirach

For Ferdinand von Schirach, som også er en av Tysklands mest kjente forsvarsadvokater, er det ikke jakten på gjerningsmannen som er det interessante men snarere spørsmålet om motivet bak den kriminelle handlingen. Slik skiller historien seg vesentlig fra en "vanlig" krimroman der morderjakten ofte er det mest sentrale. Collini-saken tar opp tråden der de fleste krimromaner slutter: Når morderen er pågrepet står fortsatt en rettssak igjen. Typisk for forfatteren er at han viser oss hvordan skyldspørsmålet ikke alltid er like åpenbart som det kanskje ved første øyekast kan se ut. Vi lesere får et fascinerende innblikk i hvordan motiv og psykologi kan tale til tiltaltes fordel når en sak behandles av rettssystemet. Slik oppstår spenneningen i von Schirachs bøker.

Der Fall Collini er en lettlest og engasjerende bok med en overraskende og dramatisk slutt. Språket er holdt i en nøktern tone. Fortellerstemmen er knapp og konsis, og teksten er i stor grad beskrivende. Von Schirachs store styrke, synes jeg, er at han makter å si så mye med så få ord. Jeg har på følelsen av at forfatteren bevisst lar tekstene sine gjenspeile det litt formelle språket i juridiske dokumenter, rettsprotokoller og –referater, uten at språket av den grunn blir vanskelig å lese. Leseren blir på den måten tvunget inn i rollen som en slags djevelens advokat. På den ene siden må vi forholde oss til de handlingene den tiltalte er anklaget for og ta et valg om handlingen er (etisk) rett eller gal. På den andre siden inntar vi en slags distansert holdning til hele saken, på samme måte som en forsvarsadvokat er nødt til å gjøre når han skal forsvare en klient.

Baldur von Schirach

Det er vanskelig å lese von Schirachs roman uten å ha familiebakgrunnen hans i bakhodet. Bestefaren Baldur von Schirach var Jugendreichsführer under Nazi-regimet og ble dømt til 20 års fengsel av Nürnberg-tribunalet etter krigen. I et intervju med den tyske avisa Die Zeit (se også et engelsk sammendrag av intervjuet her. OBS! Spoilervarsel!) bekrefter forfatteren at han har et personlig motiv med akkurat denne boka. Han fikk så ofte spørsmål om bestefaren at han hadde et behov for å skrive noe om Nasjonalsosialismen, eller snarere "hvordan Bundesrepublikken har håndtert denne arven." Når Leinen, Collinis advokat, kommer på sporet av klientens motiv så er svarene å finne i et lite kjent, men like fullt rystende side av tysk strafferetslig historie. Slik lykkes von Schirach å sette et kritisk fokus på nesten glemte hendelser i relativt nær tysk historie.

Jeg leste Der Fall Collini i tysk orginalutgave, men ønsker du å lese boka på norsk trenger du ikke å vente alt for lenge. Gyldendal bekrefter at den oversatte utgaven av boka kommer i salg tidlig i 2013. Som de to andre bøkene til von Schirach er også denne romanen oversatt av Sverre Dahl, en oversettelse jeg ser frem til å lese. Boka betegnes som en roman, men jeg vil anbefale den til alle som liker krim. Ikke minst er den et "must" for alle som er interessert i tysk og europeisk etterkrigshistorie.

15 kommentarer:

  1. Åh!!! Gleder meg gleder meg gleder meg....
    Nettopp ferdig med "Forbrytelser", skulle ønske den var MYE lengre....selv om jeg egentlig syntes den var passe (men du skjønner hva jeg mener)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg skjønner akkurat hva du mener, Karete :) Så bra at Forbrytelser falt i smak - det er litt av en leseropplevelse! Kan jeg spørre om hvilket kapittel som gjorde størst inntrykk på deg? Jeg synes det er vanskelig å velge selv, men både kapittelet "Grønn" og den om den stumme mannen og nynasistene tenkte jeg lenge på...

      Slett
  2. Ferdinand von Schirach er en ukjent forfatter for meg, men at historien er annerledes fra vanlig krimroman høres lovende ut (jeg leser ikke så mye krim) og at forfatteren er en kjent for forsvarsadvokat - ja, denne setter jeg på leselisten :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Da har du en god leseopplevelse i vente, Melucine! Collini-saken er klassifisert som en roman, og historiene hans er heller ikke kriminalnoveller, slik jeg leser dem i alle fall! Jeg er sikker på at du vil ha glede av denne forfatteren :)

      Slett
    2. Høres lovende ut, men jeg fant ikke denne på Bokelskere - så for å holde fast ved forfatteren satte jeg opp "Forbrytelser". Men det er også en god bok sier du, så om det blir den ene eller den andre først spiller gjerne ingen rolle?

      Slett
    3. "Forbrytelser" er den første av bøkene hans, og det er en god introduksjon til forfatterskapet hans. Den er lettlest og rask å komme gjennom. Det kan være en fin avveksling til de tykke bøkene du har på nattbordet ditt :)

      Slett
    4. Da starter jeg med den, det vil være greit med en avveksling ja :)

      Slett
  3. Hvorfor har jeg ikke vært innom bloggen din før?? Det burde jeg jo! Glimrende innlegg, jeg ble veldig nysgjerrig på boken. Jeg liker krim, men er enda mer interessert i tysk etterkrigshistorie. Tysken min er dessverre for rusten til at jeg kan lese i original, men det gjør jo ingenting når oversettelsene er gode. Bokens tematikk og det at forfatteren er advokat fikk meg til å tenke på "Høytleseren". Har du lest den? Bokens hovedperson ødela mye for meg, men Hannas historie var godt fortalt. Jeg liker tyskernes måte å forholde seg til historien sin på. De er mye mer nyanserte og spørrende enn nordmenn.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det, Line! Alltid kjekt med slike tilbakemeldinger :) Det er Sverre Dahl som har oversatt alle von Schirachs bøker til norsk. Han har oversatt mye tysk litteratur og har fått mange priser for dette arbeidet. Bare gjør et kjapt Wiki-søk. Jeg har to år med høyskole-tysk fra mange år tilbake, og selv om det er sjelden jeg får praktisert språket var det morsomt å se at jeg fortsatt kan lese tysk - og forstå.

      Jeg har lest "Høytleseren" av Schlink, men det er veldig lenge siden nå. Jeg husker hva boka handlet om, men ikke så mye detaljene fra handlingen. Jeg husker bare at den ikke stod til forventningene. Kan det være fordi det egentlig ikke skjedde stort av handling i boka, mon tro? Jeg vil gjerne høre mer om hva det var med hovedpersonen som du ikke likte.

      Tyskerne har et helt annet forhold til historien enn oss, absolutt, og det både på godt og vondt. Det blir veldig god litteratur av slikt :)

      Slett
  4. Jeg tok grunnfag i tysk for ti år siden og klarer sannsynligvis også å komme inn i det igjen hvis jeg prøver. Det er bare det at det går så treigt og jeg blir så utålmodig! Men ja, tyskerne skriver glimrende litteratur om sin egen historie!

    Jeg er så glad for at jeg oppdaget din og Bok-Karetes blogg nå og ser at dere begge er interessert i tysk historie. Det er ellers en interesse som folk ikke skjønner at jeg har, så det er godt at det finnes flere av oss! Spennende:-)

    Det var lite handling i Høytleseren, det stemmer. Og hovedpersonens refleksjoner var ikke alltid like engasjerende. Jeg skrev om boka og hovedpersonen her hvis du vil lese: https://linesbibliotek.wordpress.com/category/bernhard-schlink-hoytleseren/

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg skal absolutt sjekke linken din! Jeg har også Bok-Karete som en av mine favoritt-blogger, ikke minst pga interessefeltet hennes (dvs vårt). Det er masse fine tips å plukke opp der!

      Har du forresten sjekket ut bloggen http://tyskbokhylle.blogspot.no/? Her er det også mange spennende litteratur-tips som kanskje kan inspirere deg til å lese en bok eller to på originalspråket igjen :)

      Slett
  5. Kjempebra omtale.:) Nå gleder jeg med enda mer til denne.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk skal du ha, Anita! Jeg håper boka faller i smak!

      Slett
  6. Fantastisk omtale. Jeg har akkurat begynt på denne, etter å ha lest det du skriver om den har jeg inntrykk av at det vil gå ganske raskt. Denne må jo bare prioriteres!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, boka er ganske lettlest, syntes jeg, og den tar absolutt opp viktige tema. Jeg ble kjempeglad for at omtalen min falt i smak :)

      Slett